Kort sagt er en LED-driver i hovedsak en type byttestrømforsyning, men den har noen unike egenskaper som ofte garanterer dens separate klassifisering som en LED-driver. Disse egenskapene inkluderer:
For det første er spenningsutgangen et multiplum av 3,2, noe som betyr at den kan være 3,2V, 6,4V, 9,6V, 12,8V, og så videre, men overskrider vanligvis ikke 25,6V. Dette sikrer at når du slår på en LED, vil den siste LED-en som slås på ikke brenne ut på grunn av problemer med produktets konsistens. Videre er denne spenningen ikke konstant, men justeres med lastendringer, og oppnår dermed konstant strømutgang.
For det andre er utgangsstrømmen konstant. Ideelt sett opprettholder driveren en stabil strømutgang uavhengig av endringer i LEDs karakteristiske kurve. På grunn av komponentpresisjonsbegrensninger kan det imidlertid forekomme små variasjoner i praksis, noe som gjør det til en nøkkelmåling for å evaluere driverkretsytelsen. Å opprettholde en konstant strømutgang er spesielt viktig fordi LED-lampene slår-på spenning og strøm har et ikke-lineært tre-forhold.
Videre er oppstartsmetoden myk-start. Gitt variasjonene i LED-produktkonsistens og potensialet for forbigående endringer i intern PN-kryssaktivitet under slå-på, er myk-startdesign mye brukt i LED-drivere for å redusere disse potensielle problemene.
Videre streber kretsdesign etter enkelhet. I mange applikasjoner må kretser installeres i trange rom for å imøtekomme bærbarheten til LED-belysning. Derfor bidrar en enkel kretsdesign ikke bare til å redusere kostnader og energiforbruk, men forbedrer også produktets praktiske funksjonalitet.
